Selvfølgelig er det morsomt å kunne kle barna sine i pene klær. Likevel er det god grunn til å spørre seg selv i hvilken grad toåringen selv har glede av en jakke fra Burberry, lue fra Ralph Lauren eller sko av fineste italienske merke. Etter all sannsynlighet gir ungen blaffen. Det er mamma og pappa som synes det er stas. Om det er statusjag, egne komplekser eller rett og slett dere estetisk sans som gjør det nødvendig å kle opp barna for en formue kan sikkert variere. At barnas beste teller inn når slike beslutninger fattes, er imidlertid utelukket. Og tenk om ungen – foreldrene til tross – vokser opp til å bli en miljøbevisst og nøktern ungdom. Da kan det ikke være mye moro å se barnebilder av seg selv ikledd de verste jålemerkene som fantes.
Bærekraftig produksjon
Heldigvis har de aller fleste foreldre et mye mer bevisst og fornuftig forhold til barneklær. For de fleste av dem er det viktig at klærne kan vare så lenge som mulig, med andre ord at de blant annet «er til å vokse» i. De skal også være av god kvalitet og enkle å holde rene. Stadig flere stiller også krav til hvordan barneklærne er produsert, av hvem de er produsert og av hvilket materiale. Man ønsker seg kort sagt klær til sine barn som er produsert på en for verden bærekraftig måte. Det innebærer at de skal være laget av «rene» materialer.
Folk ønsker ikke bomull som er sprøytet med giftstoffer som er farlig for miljø og arbeidskraft, man ønsker heller ikke at klærne skal være produsert av barn eller under arbeidsvilkår som ikke er forsvarlige. Dette har produsentene etter hvert tatt inn over seg og det legges nå stor vekt på dette. Dessuten er det en rekke såkalte NGO’s som lever av å undersøke, at produksjonen skjer slik kundene forventer det.
Klær som går i arv
Ofte er det jo slik at barneklær er like hele og brukbare når barnet til slutt har vokst ut av det. Slik har det jo vært til alle tider og før som nå er mange veldig opptatt av at plaggene skal komme til nytte for andre barn. Venter man flere barn så sparer man på dem og i motsatt fall gir man de gjerne bort til venner og bekjente som kan få bruk for dem.